- 1/1
Vidar Alsvik
Freia Beer
Lisbeth Mangen
Mens jeg hadde praksis i seksjon for internasjonalt samarbeid og verdensarv hos Riksantikvaren høsten 2025, fikk jeg i opptrappingen til totalforsvarsåret være med på både beredskapskonferansen i Hammerfest og på Blue Shields jubileumskonferanse i Oslo. På begge disse konferansene, og i forberedende gjennomlesning av stortingsmeldinger som beredskapsmeldingen, opplevde jeg at det ble tenkt ut en rolle for arkivene, bibliotekene og museene som en type «kognitiv førstelinje», der de skulle ha et særlig ansvar for å forvalte vår felles kulturarv i møte med et stadig mer komplekst og sammensatt trusselbilde.
Samtidig beskriver Norges egne beredskapsprinsipper, ansvarsprinsippet, likhetsprinsippet, nærhetsprinsippet og samvirkeprinsippet, et kunst- og kulturfelt som skal kunne driftes tilnærmet likt i både krigs- og fredstid.
Er vi klare for det?
Min masteroppgave i kulturminneforvaltning ved NTNU søker å bidra til en bedre forståelse av hvilke modeller man kan ta i bruk når immateriell kulturarv skal inkluderes i ulike deler av et museums planverk. Jeg vil særlig sette søkelys på planer som handler om sikring av museets drift under ekstreme forhold, som krig og naturkatastrofer.
I oppgaven vil jeg analysere offentlig tilgjengelig planverk i Museene i Sør-Trøndelag (MiST), og undersøke hvordan immateriell kulturarv forstås, prioriteres og innpasses i beredskaps- og planverk. I tillegg vil jeg intervjue ledere og nøkkelpersoner i MiST for å få innsikt i hvordan disse planene brukes og tolkes i praksis.
Prosjektet tar utgangspunkt i at immateriell kulturarv (som håndverk, musikk, fortellinger, tradisjonsbåren kunnskap og praksiser) er særlig sårbar i krise- og beredskapssituasjoner fordi den er knyttet til mennesker, relasjoner og kontinuerlig utøvelse.
Privat
Pia Helene Skagfjord
Industrihistoria i Noreg på det tidlege 1900-talet omhandlar ikkje berre økonomisk og industrielle faktorar, men au arbeidarar. Kampen for å bli organisert, opprette fagforeiningar og å stille krav til arbeidsplassen var viktig i fleire områdar av arbeidslivet og nokre av dei som var tidleg ute med å stå på krava var mellom anna gruvearbeidarar. På Løkken Verk vert Løkken Grubearbeiderforening grunnlagt i 1907 og vert ein aktør i samfunnet rundt og i gruva. Båe Løkken Verk og industrien rundt var i ein fase av ekspansjon, fleire arbeidarar kom til opp gjennom åra og bygda vert bygd ut av Orkla Grube-Aktiebolag. Fagforeininga vert etter kvart til ein viktig aktør i lokal samfunnet og sto i samspel med andre fagforeiningar og organiserte nasjonalt.
Arkivmateriale frå båe Løkken Grubearbeiderforening, Norsk Arbeidsmannsforbund og Orkla Grube-Aktiebolag er viktige nøklar for å sjå korleis kampen om å bli organisert og å stå saman som arbeidarar utarta seg i Løkken Verk. Kva for samansetning båe leiarskap og medlemskap i fagforeininga vil fortelje noko om samfunnet på samtida samt korleis organisering hende hos arbeidarklassen i og rundt gruva. Organiseringa som hendte på Løkken Verk kan fortelje noko om korleis arbeidarkamp utarta seg på båe eit lokalt og nasjonalt plan.