UNESCOs definisjon av immateriell kulturarv:
"Immateriell kulturarv betyr praksis, framstillinger, uttrykk, kunnskap, ferdigheter – samt tilhørende instrumenter, gjenstander, kulturgjenstander og kulturelle rom ‐ som samfunn, grupper, og i noen tilfeller, enkeltpersoner anerkjenner som en del av sin kulturarv. Denne immaterielle kulturarven, som er overført fra generasjon til generasjon, blir stadig gjenskapt av samfunn og grupper i forhold til deres miljø, i samspill med naturen og med historien og gir dem en følelse av identitet og kontinuitet, noe som fremmer respekt for kulturelt mangfold og menneskelig kreativitet. I forbindelse med denne konvensjonen tas kun i betraktning immateriell kulturarv som er forenlig med de eksisterende internasjonale menneskerettighetsinstrumentene og med kravene om gjensidig respekt mellom samfunn, grupper og enkeltpersoner samt en bærekraftig utvikling.»
Artikkel 1 i konvensjonen trekker opp følgende formål:
- å verne den immaterielle kulturarven
- å sikre respekt for den immaterielle kulturarven til berørte samfunn, grupper og
- enkeltpersoner
- å øke bevisstheten lokalt, nasjonalt og internasjonalt om betydningen av den immaterielle
- kulturarven, og sørge for gjensidig anerkjennelse av dette
- å sørge for internasjonalt samarbeid og bistand
I KONVENSJONENS ARTIKKEL 2 ER FEM TEMAOMRÅDER NÆRMERE OMTALT:
- Muntlige tradisjoner og uttrykk, herunder språk som et uttrykksmiddel for immateriell kultur
- Utøvende kunst
- Sosiale skikker, ritualer og høytidsfester
- Kunnskap og praksis som gjelder naturen og universet
- Tradisjonelt håndverk
Immateriell kulturarv i MiST
MiST har et sterkt håndverker miljø som ivaretar kunnskapen innen båtbygging og bygningshåndverk. Museet Kystens Arv har sterk faglig kompetanse på båtbygging og Rørosmuseets bygningsvernsenter setter fokus på bygningsvern og tradisjonelt bygningshåndverk gjennom rådgivning, kurs og informasjonsvirksomhet.