Masterstipendiat 2023

Astri Aasen levde fra 1875 til 1935, og var en av få kvinnelige kunstnere i Trondheim på denne tiden. Selv om hun var kjent i Norge på starten av 1900-tallet er det likevel skrevet lite om henne i forhold til samtidige kunstnere. Astri Aasen er en av mange kvinner som har blitt neglisjert i kunsthistorien. Det finnes ikke utfyllende beskrivelser av livet hennes, hvordan hun utviklet seg som kunstner, og hva som inspirerte henne i arbeidet sitt. Det mangler også en grundig diskusjon av kunsten hennes og hvordan hennes kunstnerskap kan ses i sammenheng med andre kvinnelige kunstnere.

Astri Aasen har blitt husket mest som portrettmaler, men hun lagde også verk innenfor andre sjangre.  Landskapsmaleriene til Aasen fikk ofte negativ kritikk av kunstkritikere fra hennes tid, og det ble kommentert at det var portrettet som var hennes sjanger. Kan resepsjonen og datidens holdninger til kvinnelige kunstnere ha påvirket hennes mot og muligheter til å videre utforske sjangere? Ved hjelp av resepsjonsanalyse skal jeg se på hvordan kritikken kan ha vært med på å avgrense hennes kunstnerskap og hennes muligheter til å utforske sine egne kunstneriske utrykk. Oppgaven tar for seg verkene Capri, 1922 og Italiensk Landskap, 1922, som begge finnes i Trondheim Kunstmuseums magasiner.