Masterstipendiater 2021

Museene i Sør-Trøndelag (MiST) er en av Trøndelags største kulturinstitusjoner og består av 12 museer og 25 besøkssteder. Vi tar vare på, produserer og formidler kunnskap om norsk kunst- og kulturhistorie gjennom utstillinger, publikasjoner og en rekke publikumstilbud tilpasset ulike målgrupper. Som kunnskapsinstitusjon anser vi utvikling av kunnskap i samarbeid med andre fagmiljøer som en høyt prioritert oppgave, og vi har også en samarbeidsavtale med NTNU som bl.a. omfatter forskning og kunnskapsutvikling. Det er viktig for oss å legge til rette for at studenter og etablerte fagmiljø kan bruke samlingen og institusjonens øvrige virksomhet i sitt utdanningsløp og forskning.

Hvert år deler MiST ut to stipend, hvert på kr 25.000, til masterstudenter som skriver om tema knyttet til museenes samlinger, formidling, samfunnsoppdrag eller lignende. Det ene stipendet går til oppgaver rettet mot musikk, kunst eller design, det andre til oppgaver innenfor generelle kulturhistoriske tema. I 2020 gikk ett stipend til to studenter på fakultetet for arkitektur og design, og ett til en student fra institutt for kunst og medievitenskap. Studentene var knyttet til henholdsvis Orkla industrimuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.

I 2021 har vi to masterstipendiater knyttet til museene våre.  Det kom ingen søkere med tema innenfor kulturhistoriske tema, men flere til både musikk- og kunstfeltet. Årets stipendiater er derfor tilknyttet Trondheim kunstmuseum og Ringve musikkmuseum.  

Deltakelse og medvirkning på Trondheim kunstmuseum

  • Masterstudent Amalia Wiatr Lewis fra KIT på plass i Trondheim kunstmuseum (Foto/Photo)
    Masterstudent Amalia Wiatr Lewis fra KIT på plass i Trondheim kunstmuseum

Amalia Wiatr Lewis er masterstudent ved KIT – kunstakademiet i Trondheim. Hennes masteroppgave har fokus på publikums rolle i Trondheim kunstmuseums (TKM) historie. Hun går inn i den rådende museologiske trenden der deltakelse og interaktivitet er nøkkelord. Fokus på deltakende kunst, publikums deltakelse i programmering og aktiviteter ved museet. Spørsmål om hvordan publikums deltakelse har påvirket museets kuratorielle rolle i Trondheim kunstmuseums historie og hvordan museet har arbeidet på det pedagogiske området, diskuteres opp mot nyere teori om dialog og medvirkning i kulturstudier.

Amalia er kunstner som arbeider innenfor tverrfaglig og stedsspesifikk performance dans. For henne vil dette prosjektet influere egen kunstnerlige praksis med økt kunnskap om deltakelse og medvirkning.

Trondheim kunstmuseum er glade for at Amalia Wiatr Lewis har fått MiST’s masterstipend for å arbeide med vår virksomhet. TKM arbeider stadig med å utvikle museet som en inkluderende arena hvor mangfold, representasjon og likeverd er grunnpillarer i virksomheten, og Amalias masterprosjekt er svært relevant for museet.

Gjennom arrangements- og utstillingsserien Kunstnerens valg har TKM i en årrekke invitert kunstnere inn i museet for å gi sine perspektiver på museets samling. Dette har bidratt til mange interessante og tankevekkende samtaler rundt museets virksomhet, som har gått ut fra de enkelte verkene i samlingen, men også omfattet formidling, tilvekstpolicy, maktkritikk og institusjonshistorie med mer. Amalias prosjekt bidrar på lignende måte til å utvide og berike tenkningen rundt kunstmuseet. Ekstra verdifullt er det at hun undersøker publikumsrollen i museene, og hvordan et moderne publikum i stadig større grad er aktive og deltakende, og dermed stiller helt andre krav til museene enn før. Samarbeidet med NTNU og Amalia Wiatr Lewis er med på å tilføre oss nye tanker og et kritisk korrektiv, og vi gleder oss til å følge prosessen hennes, sier avdelingsleder for forvaltning i TKM, Jon Arild Johansen.

Trommebygging på Ringve musikkmuseum

  • Masterstudent Henriette Kolset med sitt forskningsobjekt (Foto/Photo)
    Masterstudent Henriette Kolset med sitt forskningsobjekt

Henriette Kolset fra Institutt for musikk ved NTNU skriver sin masteroppgave i tilknytning til Ringve musikkmuseum sin samling. Temaet ertrommebygging i Norge,en lite utforsket og dokumentert håndverkstradisjon.

Det finnes et hav av flotte, gamle trommer rundt omkring på museene i Norge, sier Henriette, og det finnes både noter og navngitte trommeslagere som forteller om den utøvende tradisjonen med trommespill. Men håndverkeren bak selve instrumentet omtales sjelden. En del av oppgaven er derfor viet til å forsøke å finne ut hvorfor det er slik, og hvis det lar seg gjøre; spore opp noen navngitte trommebyggere og fortelle deres historie.  Henriette er allerede i full gang med sin forskning. Selv om reiserestriksjonene legger noen begrensninger på reising, har hun besøkt en trommebygger i Søgne utenfor Kristiansand og filmet hele produksjonsprosessen til denne unike håndverkeren. Flere andre trommemakere rundt om i landet vil også få besøk av Henriette.

Jeg hadde ikke fått gjennomført denne oppgaven uten stipendet fra MiST, sier Henriette. Stipendet har muliggjort reisene mine til Søgne og Hurdal, som er helt avgjørende for prosjektet. Jeg er dypt takknemlig, og jeg gleder meg til å dele arbeidet mitt med Ringve og MiST, sier hun.

I likhet med Trondheim Kunstmuseum, prioriterer også Ringve samarbeid med studenter høyt, og vi har mange ulike prosjekter gående gjennom året, både på master- og bachelor-nivå. Det kan være snakk om praksisplasser, oppgaveskriving eller praktiske eksamener – og ikke minst verdifulle innspill til museets egne kunnskaps- og formidlingsprosjekter.

Som et nasjonalt musikkmuseum er det selvsagt ekstra stas for oss at ett av MiSTs to årlige masterstipender har gått til en student fra musikkvitenskap, sier Annabella Skagen, avdelingsleder for kulturarvsforvaltning ved Ringve og Rockheim. Vi anser Henriettes prosjekt om trommebygging for å være et viktig musikkvitenskapelig bidrag. Samtidig er prosjektet av stor relevans for vår nye instrumentutstilling, som er under arbeid. Instrumentmakertradisjoner og instrumentbygging i Norge vil ha en sentral plass i den nye utstillingen, og det har stor betydning at dette vi gjerne kaller «handlingsbåren kunnskap» kan løftes frem og gjøres til gjenstand for både forskning og formidling.