Masterstipendiater 2025

Gjennom menneskehetens historie har skeivhet blitt ignorert, oversett og straffet. Både individer og institusjoner har gjennom historien ansett skeivhet som «unaturlig» og kriminelt, og det kan observeres aktive forsøk på å tie de som anses som skeive. I Norge var homofili, definert som «seksuell omgang mellom menn», straffbart frem til 21. april 1972. Det fantes ingen offisielle lov angående seksuell omgang mellom kvinner – selv når det kom til kriminalisering av skeivhet kan kvinnen anses som en ettertanke.

Mangelen på norske skeive historiske figurer og fortellinger betyr ikke at de ikke fantes, men at det ikke var trygt eller akseptert å være åpen om temaet. I dag kjempes det for en likestilling av alle legninger og kjønnsidentiteter – dette gir også en mulighet for å gå tilbake i tid og belyse mulige oversette, undertrykte og glemte skeive historiene.

Forskningsprosjektet vil ta for seg Harriet Backer, Kitty Kielland, Astri Asen og Astrid Welhaven Heiberg. Det vil utforske hvordan skeivt perspektiv kan påvirke historiene rundt deres kunst, og undersøke hvordan bruken av perspektivet kan belyse tidligere oversette kontekster og tolkninger av verkene. Prosjektet vil også undersøke hvordan feministisk syn på kvinnelig kunst kan påvirke mulige skeive historier.

Fremstilling av kulturmiljøer har lenge vært en populær og effektiv måte å formidle tradisjonell byggeskikk og kultur på, og i dag er det en økende interesse for «autentisitet» i folkemuseum. Men når det gjelder minoritetskulturer, innebærer formidlingen et spesielt ansvar: Hvordan skal vi formidle sørsamisk kulturarv, og hvordan unngår vi å feilaktig fremstille gammetradisjonen som en utdødd kulturell praksis? Samisk kultur og identitet er levende og utvikler seg kontinuerlig, og gammetradisjonen trenger en balansert formidling som respekterer både fortiden og nåtiden.

Denne masteroppgaven utforsker museal bruk og formidling av den immaterielle kulturarven tilknyttet tradisjoner og byggeskikk i sørsamiske gammer. Dette gjøres ved å gjøre casestudier hos to museer som har reist gammer på sitt museumsområde i 2010 og 2020 årene. Valget falt til Härjedalens Fjällmuseum og Saemien Sijte for casestudiene da de har hatt ulike tilnærminger for byggingen/gjenbyggingen av sine gammer. Casene skal analysere hvordan bygging og formidling av gammer har blitt gjennomført i nyere tid, og resultatet vil legges til grunn for utviklingen av en bærekraftig byggings- og formidlingsplan knyttet til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.

Prosjektet baserer seg på observasjoner gjort og samtaler hatt omkring hvordan Sverresborg og andre folkemuseer har arbeidet med gammer og samiske kulturmiljø tidligere. Sverresborg var det første folkemuseet i Norge som satte opp en egen samisk avdeling på 1930-tallet, men denne ble senere fjernet på grunn skader på byggene som følge av utdatert museumspraksis tilbake når gammene ble satt opp. Med dette som bakgrunn skal denne oppgaven undersøke hvordan folkemuseer kan formidle samisk kultur uten å falle i fortidens feller.