MUTE - Museer og tekstiler i Trondheim

I prosjektet Museer og tekstiler i Trondheim (MUTE) spør vi oss selv hvordan måten vi arkiverer, beskriver, snakker om og stiller ut tekstilobjekter avgjør deres skjebne i kunsthistorien.

Gjennom den moderne kunsthistorien, som faller sammen i tid med etableringen av de offentlige museene i Europa, har tekstilkunsten blitt sett på som underlegen i forhold til maleriet. Spiller det faktum at tekstilarbeid i århundrer har vært assosiert med kvinnearbeid en rolle i devalueringen av tekstiler i kunsthistorien? Og på hvilke måter kommer dette til uttrykk i museenes praksis? Vi sammenligner tekstiler og deres vokabularer og historier på tvers av tre ulike samlinger: i kunstmuseet, i designmuseet og i kulturhistorisk museum.

Prosjektet tar utgangspunkt i Hannah Ryggen-samlingen i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim. Ryggen, som bodde det meste av livet på Ørlandet utenfor Trondheim, valge å tilby sine private og usolgte billedvever til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, som i dag eier den største samlingen av hennes verk. Arbeidene hennes faller innenfor (eller mellom) to kategorier: kunsthåndverk og billedkunst, noe som gjør dem perfekte for studiet av tekstilers prekære situasjon. Ryggen har i løpet av de siste 10 årene fått fornyet internasjonal oppmerksomhet. MUTE følger opp denne interessen med et spesielt forskningsprosjekt om hennes betydning for tekstilkunsten i Norge.

I et annet underprosjekt – Textile Vocabularies – undersøker vi de uensartete måter tekstiler har blitt beskrevet og kategorisert i forskjellige typer av samlinger/databaser, om de var ansett som kunst, folkekunst/håndverk eller (kunst)håndverk. Noen faller mellom kategorier. Vi er så heldige i Trondheim å ha både et kulturhistorisk museum, et kunstmuseum og et kunstindustrimuseum. Det gjør oss i stand til innenfor den sammen organisasjonen å undersøke på tvers av samlinger. Museene har kategorisert deres tekstilobjekter med uens vokabular og det forekommer kunstgjenstander i alle samlinger, men med forskjellig beskrivelse og vurdering. Hva gjør det for vurderingen av gjenstanden og utsagnet den gir videre hvilken samling den forvaltes igjennom? Vi vil forslå et nytt felles vokabular.

I et tredje underprosjekt – Critical Textiles – vil vi kritisk gjennomgå de siste 10 års utstillinger av tekstilkunst i Norge og se på hvordan tekstiler har blitt iscenesatt og italesatt. Her er vi spesielt interessert i hvordan tekstilers kontekst kan inkorporeres i måten de utstilles på. Det er blant annet en kjent sak at det som atskiller tekstil fra for eksempel maleri er konnotasjonen til det dagligdagse; alle har et kroppslig forhold til tekstiler. Hvordan kommer det faktum frem som kvalitet i utstillinger og hva skjer om vi oppgir å skjelne mellom billedkunst og kunsthåndverk i våre samlinger fremover?