MUTE - Museer og tekstiler i Trondheim

Fra ulike innfallsvinkler undersøker vi hvordan tekstile verk og gjenstander kategoriseres, dokumenteres, beskrives, snakkes om og stilles ut, og spør hvordan museenes praksis på disse områdene virker inn på tekstilenes status i kunsthistoriefortellingen.

Gjennom den moderne kunsthistorien, som tidsmessig sammenfaller med etableringen av de offentlige museene i Europa, har tekstilkunsten blitt ansett som underlegen i forhold til for eksempel maleriet. Spiller det faktum at tekstilarbeid i århundrer har vært assosiert med kvinnearbeid en rolle i devalueringen av tekstiler i kunsthistorien?  På hvilke måter kommer dettei så fall til uttrykk gjennom museenes praksis? Vi sammenligner hvordan tekstiler har blitt samlet, historisert og kontekstualisert i tre ulike typer samlinger: kunstmuseet, kunstindustrimuseet og det kulturhistoriske museet.

MUTE består av flere «arbeidspakker» eller delprosjekter, og resultatene av dem vil bli formidlet og synliggjort på ulike måter.

Delprosjektet tar utgangspunkt i Hannah Ryggens (1894–1970) billedtepper. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum har den største Ryggen-samlingen, men verk og gjenstander etter kunstneren finnes også i Trondheim kunstmuseum og Sverresborg Trøndelag folkemuseum. Ryggens verk tilhører flere kategorier på én gang, og kan kalles både billedkunst, kunsthåndverk, tekstilkunst, billedvev, vevnader og tepper – alt etter hvilket nivå man opererer på. De er derfor godt egnet til en studie av tekstilers prekære og grenseoverskridende situasjon. At verkene hennes består av tekstile materialer, og er formet gjennom distinkt tekstile prosesser, er et faktum som gjør at de skiller seg fra annen figurativ, politisk kunst fra 1900-tallet. Prosjektet tar utgangspunkt i det tekstile som et betydningsskapende potensial. Ryggen var anerkjent i sin levetid, og har aldri vært en av de «glemte» kvinnelige kunstnerne, men i løpet av de siste femten årene har verkene hennes fått fornyet internasjonal oppmerksomhet. MUTE følger opp denne interessen, og forankrer Ryggen-forskningen i Trondheim.

Resultatet av delprosjektet er en doktorgrad som vil bli avlagt ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU i 2027.

I delprosjektet om tekstile ordforråd undersøker vi de uensartede måtene tekstiler har blitt beskrevet og kategorisert i ulike typer samlinger/databaser. Tekstiler benevnes vekselvis som kunst, design, folkekunst og håndverk, noe som reflekterer opphavspersonenes status og objektenes proveniens, men også innsamlingstradisjoner og -kriterier. I blant brukes teknikkene de er fremstilt med for å plassere dem, andre ganger er det kunstnerisk uttrykk som står i fokus. Mange objekter faller mellom kategorier, og kunne tilhørt flere typer samlinger. Har samlingstilhørighet noe å si for hvordan publikum opplever tekstilene på Digitalt Museum? Har det noe å si hvilke emneord som er knyttet til dem? Er det intuitivt hvordan man søker dem opp, eller kaller museene dem for så mange ulike ting at de forsvinner for den som er interessert i tekstiler? Hvor lik eller ulik er registrarenes praksis i museene? At vi i MiST har store og interessante tekstilsamlinger i både folkemuseet, kunstmuseet og kunstindustrimuseet gjør det mulig å undersøke tekstiler på tvers av samlingstyper. Gjennom delprosjektet vil inkonsekvenser bli belyst, og vi vil presentere forslag til mer presise og anvendbare tekstilvokabularer.

Resultatene av delprosjektet formidles gjennom en fagartikkel som vil bli publisert i løpet av 2027-2028.

I et tredje underprosjekt – Critical Textiles – vil vi kritisk gjennomgå de siste ti års utstillinger av tekstilkunst i Norge, og undersøke hvordan tekstiler har blitt iscenesatt og italesatt. Her er vi spesielt interessert i hvordan tekstilers kontekst kan inkorporeres i måten de utstilles på. Et aspekt som skiller tekstilkunsten fra malerkunsten er konnotasjonen til det dagligdagse; alle har et kroppslig og nærmest selvfølgelig forhold til tekstiler. I hvilken grad brukes denne kvaliteten i utstillingsproduksjonen? Hva forsvinner/oppstår dersom vi oppgir å skille mellom for eksempel billedkunst og kunsthåndverk i presentasjonen av våre samlinger?

To tekstilkunstutstillinger inngår i MUTE:

• Brit Fuglevaag – retrospektiv i Trondheim kunstmuseum Bispegata, sommeren 2027.
• Mønster, en gruppeutstilling med kunstnerne Beret Aksnes, Anne Kvam, Karin Aurora Lindell, Edith Lundebrekke, Monika Mørck og Thea Wagner i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, høsten 2027.

Arrangementsserien UNMUTED består av tre foredrag/omvisninger/magasinvandringer sommer og høst 2027. Mer informasjon kommer.

Ulla Angkjær-Jørgensen. Prosjektleder for MUTE. Professor i kunsthistorieved Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU.

Sigrun Åsebø. Førsteamanuensis i kunsthistorieved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen.

Ingrid Lunnan. Museumsdirektør ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Trondheim kunstmuseum, MiST.

Solveig Lønmo. Prosjektets ph.d.-stipendiat. Kurator ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, MiST.

Marianne Zamecznik. Kurator ved Trondheim kunstmuseum, MiST.